Medlemmenes egne Comatryn

Brede Det var slik ein vakker sumardag på vei ned frå Ullevålseter til Maridalen etter nokre fine bakkeintervallar, lett utsletne og ikkje særleg opplagt tel plutselege endringar i trafikkbilete. Då, med eit, kjem ein annan sykkelist imot meg , eg styrar tel høgra og han styrar tel venstre. Eg styrar tel venstre og han styrar til høgre. Då var det berre å sikta på grøftå og gjere eit forsøk på å begrensa skadane på folk og fe. Nokre feite skrubbsår på rompebadlane, skuldrane, armane og sprekte neglar. Eit sett sykkelbekledning i søpla tett etterfulgt av et forhjul og den uopprettelege sjøvtilliten i utforkjøringane vert resultatet.
Hans Petter Det var på Holmenkollen rundt, ikke i selve rittet, men etterpå da vi skulle vaske sykkelene. Coma sjefen fant ut at han skulle prøve å vaske mine sko og de litt slitene bena jeg hadde, dette klarte han veldig bra. Med høytrykksspyler som vi hadde lånt på Statoil med ca. 75-80 graders varmt vann, dritt hardt trykk og 7-8cm avstand. Jeg ble ren jeg, så ren at det ikke fantes hud igjen 7cm lang stripe + 15cm stripe der bare de 6 øverste hudlagene var borte. Det var bare et ”oi” fra luringen før ha knakk sammen av latter.
Anette I våres debuterte jeg med bena festet uvanlig hardt til pedalene. Jeg hadde nymontert sykkelcomputer som viste omdreininger på beina, fart, snitthastighet og en haug med ting jeg ikke helt vet hvordan funker. Det var en fin tur og vel hjemme MÅTTE jeg jo stoppe klokka så jeg kunne vite hvor lang tid jeg hadde brukt. Jeg fant det naturlig å gjøre dette mens jeg bremset ned og ikke fikk bena ut av pedalene. Så der lå jeg til almen beskuelse utenfor SATS senteret med masse kjekk ungdom som flotte tilskuere.
Kjell Petter Turen gikk ned fra Kikkut mot Hammern. Jeg hadde sykkelcomputer det hadde ikke min tur kammerat Johan (som kan bekrefte dette). I de værste hårnålsvingene der vaskebrettene er på sitt værste klarer Johan det kunststykke å spørre om farten. Jeg som den enestet stolte eier av computer vil jo selvfølgelig brife med faktiske data. Dermed begynner den villeste ferden jeg har opplevet på et sykkelsete. Det hele startet med at jeg begynner å trykke på denne dødsmaskinen til 300 ,- (livet er ikke verdt mye). Den sto selvfølgelig ikke på hastighet (dette var en av de gode gammle som bare viste en ting av gangen) Etter litt trykking gjennom menyen kom jeg endelig til hastigheten. Jeg er også kommet til kanten av veien. Rask som jeg er fikk jeg forhjulet ut på grusen igjen slik at jeg kunne fortsette kurven i en av de breieste breisladdene som er gjenomført i Nordmarka. Men en god breisladd slutter ikke der, det skal også være med en skikkelig kontra. Alt gikk glimmrende bortsett fra at jeg gjorde alt motsatt av der veien gikk. Jeg fullførte ihvertfall min oppgave og ropte 52 km/t til Johan før alt ble svart. Resultat: Jeg lever, selv om livet ruslet baklengs på en karusell. De kjente skrubbsårene kne, hofte og albu pluss et stort hakk i hjelmen.
Elin
Andre Jeg tryner aldri!!!!!!!!!!!!
Arve Nå tror jeg at min manglende tøffhet i bakkene trolig fører meg langt ned på listen over Coma-tryn, men her i fjor en gang så var man som sedvanlig på vei hjem etter en real cykeltur. Siste biten hjem til meg har i motsetning til Bergen forøvrig en noenlunde ok sykkelsti. Etter en 3 timers på setet er man jo noe bevisstløs men man blir oppmeksom på en eldre dame gående å tusle for seg selv på venstre kant. Jeg peiser forbi bare for å oppleve at gutten seiler over styret akkompagnert av 3 hyl. Ett fra meg, et fra gamlingen og et fra bikkja hennes. Trur du ikke dama hadde klart å kamuflere bikkja i buskene på andre siden av sykkelstien, og hvem faen ser snoren fra båndet i bevisstløs tilstand ? Bikkja var heldigvis mer sinna på sykkelen enn på meg, og hadde det ikke vært for at dette var en hvit puddel som seg hør og bør for en gammel dame så ......
Johan Jeg løy om mine rittferdigheter for ei dame og ble avslørt av Aftenposten. De brettet meg ut over to helsider ved å avbilde meg med nesa i gjørma i et verneområde oppe ved Skullerudstua.
Joachim Pål og jeg var på tur til Åre i vårt vakre naboland i Øst (se "lengste sykkeltur"). På programmet sto blant annet utforsykling i alpinanlegget, forøvrig en vanvittig bra bakke som brukes i world cup. Vår instruktør var "Tompa," tidligere helt i verdenstoppen i downhill. Vi gikk gjennom løypa bitt for bit oppover. Vi kom til et dobbelthopp der han løp i forveien, vi andre sto nede, og han kom i høy hastighet og spratt over begge. "Sånn skal det gjøres." Hele gjengen kjørte samlet ned fra toppen. Den nevnte gjengen sto samlet omtrent der vi hadde sett Tompa hoppe, og jeg sto litt høyere. Jeg tenkte vel noe sånt som at hvis svensken klarer det så kan vel jeg? Det så ikke så vanskelig ut. Jeg tok alvorlig sats, kom over den første kula, landet på toppen og litt på siden av kul nummer to, og tok et par saltoer litt videre nedover. Kom relativt helskinnet fra det. Måtte bare bytte ut det åttetallet som engang hadde vært forhjulet og et kjede. Det vondeste trynet skjedde i en forhulspunktering i høy hastighet i kombinasjon med en unnamanøver i Harestua-rittet for tre år siden. Det kan jeg fortelle om en annen gang.
Knut Over styret i "singel track" løype i Boulder USA. Det var nedoverbakke og forholdvis stor fart men bortsett fra skrubbsår var jeg like hel.
Jan Einar Ned trappa på Bernt Anker
Pål Da jeg kom hjem fra Birke'n 97, pakket ut sykkelen fra bagasjerommet, monterte hjulene men ikke bremsene, og satte meg på sykkelen for å trille rundt huset og ned til kjellerinngangen... Å bremse med fotsålen viste seg lite effektivt. Murveggen ved enden av bakken var derimot en meget effektiv stopper... For sikkerhets skyld så traff jeg en utstikkende metallventil. Resultatet var et kutt inn i øyenkroken, en svær hevelse i tinningen og hjernerystelse.
Sverre Stående utenfor S.A.T.S på Majorstua med en sko i pedalen og det andre på bakken klarte jeg å velte med sykkelen over meg. Ekstra pinlig med mange tilskuere(damer) + Brede.
Magne Tryning har jeg av en eller annen grunn vært forskånet for(pysete), bank i bordet
Magnus Stor fart ned lysløypa fra Sørskogen. Farten noe i overkant da jeg måtte rekke VM kamp på TV (fotball VM i fjor). Nydelig utforkjøring endte i den bløteste myra jeg noen gang har tryna i. Resultat: Forhjulet 3/4 ned i gjørma, jeg på hue over styre, ned i myra med påfølgende nær døden/-druknings opplevelse. Bortsett fra stiv nakke tålte både jeg og cyklen påkjenningen bemerkelsesverdig bra.
Trond Drukna nesten i min deby med klikk pedaler. Jeg og Magnus skulle krysse en elv på fjellet (Rondane)på sykkelen.  Som de håpefulle terreng sykelistene  vi er skulle vi ikke bruke brua.  Elva skulle krysses på den riktige måten.  Jeg velta midt uti og siden det var en de første turen mine med klikk pedaler, kom jo ikke jeg på at det er lurt å løse ut.  Neida jeg kom meg ikke løs før både jeg og sykkel var helt under vann (ca + 4°C fjellvann)