Start:

Hovster

Slutt:

Hovseter

Lengde:

123 km

Total stigning:

ca 3200 m

Underlag:

ca 30 km asfalt, 1 km sti, resten grus

Ca. sykkeltid

ca 7 timer

Det overordnede målet med Bård & Bredes Klatre Grand Prix var å legge opp en rute med så mange høydemeter som mulig på kortest mulig distanse uten å kjøre den samme bakken mer enn en gang. Etter en del timer med CD'n "Opplev Oslomarka" som genererer høydeprofiler ut i fra valgte ruter ble det også et mål å passere 3000 høydemetre på turen.

Utgangspunktet var Hovseter og med unntak av Tryvann som nødvendigvis måtte bestiges for å nå målet er Brunkollen den nærmeste toppen. Fra Brunkollen var det naturlig å kjøre over Steinshøgda og ned i Lommedalen for å få med den fine klatringen til Kampen uten for lange flate transportetapper mellom stigningene. Deler av klatringen fra Tobonn innerst i Lommedalen og opp til Rognlivannet har noe i nærheten av serpentinsvinger med seriøst bratte bakker og det ville vi jo ha med oss! Fra Kampen bar det ned til Skansebakken og videre til Sørkedalen skole for å kjøre langs Langlielva opp til Kringla. Også bakken bra Kringla og opp mot Kuvlia er det bra snert over og morsom (i alle fall når hensikten er klatringer). Fra Kuvelia kjørte vi mot Heggelivann, via Lysedammen ned til Sørkedalen skole. Nå var det klart for en relativt kort men gledelig bratt klatring opp til Blekkevann. Runden om Blekkevann var veldig effektiv da den tok oss fra Sørkedalen skole og til bunnen av klatringen opp langs Wyllerløypa med minimalt av transport mellom stigningene. Grusveien opp langs Wyller har en gjennomsnittlig stigning på 6.4% som var bra for oss i jakten på mange høydemetre. Fra Tryvann skisenter kjørte vi opp "veien" som går i Tårnbakken. Denne har i noen strekninger over 20% stigning og krever lette gir og godt humør. Tårnbakken bød på turens høyeste gjennomsnitlige stigning med sine 13.1% opp til Tryvannstårnet. Fra Tryvann kjørte vi asfalten ned til Frognerseteren og grusvei videre mot lille Åklungen og ned til Sognsvann på vestsiden. Fra Sognsvann kjørte vi asfalten ned til Ullevål stadion, videre til Tåsen og inn til Hammeren i Maridalen. Vi kjørte på vestsiden av Skjærsjøelva, videre til Ullevålseter og opp til Skjennungstua. Fra Skjennungstua kjørte vi ned til Tryvannstua og tok grusveien fra sørsiden av store Tryvann opp til Tryvannstårnet. Denne veien er også bratt med sine 8.3% selv om det jo var brattere å kjøre i bakken.

"Opplev Oslomarka" viste at ruta ville resultere i 3200 høydemeter. Med oss på turen hadde vi i to høydemålere så vi hadde mulighet til å følge med på progresjonen. Det var noe deprimerende å registrere at det til tross for at vi nærmest kontinuerlig syklet oppover var beskjedne utslag på våre to høydemålerne som fulgte hverandre tett og ikke hadde individuelle svingninger på mer enn 5 meter i løpet av hele turen som varte i over 7 timer. Etter hvert ble det klart for oss at vi ikke ville passere 3000 høydemeter på klokkene. Årsaken er at klokkene lagrer høyden i tidsintervaller og ikke hver gang det er endring i høyden. På den måten "mistet" vi mange høydemeter i småkupert terreng. Resultatene til slutt var hhv. 2455 m og 2750 m på de to klokkene, men det er nok rimelig å tro at statens kartverk har mer nøyaktige data enn våre relativt billige målere. En litt trist ting med dette er at alle traseene på disse sidene antagelig er oppgitt med ganske mye mindre total stigning enn hva som virkelig er tilfelle....

Turen var en opplevelse som gjorde oss oppmerksomme på at det er mulig å oppleve nye ting også i nærområdene selv etter å ha drevet med sykling i marka i over 10 år. Hvis det er andre der ute som har ruteforslag som kan generere mange høydemetre på kort distanse i marka så ikke nøl med å sende dem til webmaster