Denne kjente sangen fra gruppa Violent Femmes beskriver ganske godt reisen André og Brede hadde opp til Lillehammer dagen før Birkebeinerrittet 1997. Siden Brede hadde en øyebetennelse og foretrakk å sitte med sjørøverlapp på det ene øyet fant de to rakettene ut at det var best at André kjørte. Det gikk veldig fint helt fram til et par mil nord for Eidsvoll der lovens voktere så sitt snitt til å loppe sine arme landsmenn nok en gang. Vel vitende om at førerkortet hans ikke lenger var gyldig fikk André lett panikk ved synet av de kjekke onklene i de stygge uniformene og stanset bilen i grøfta og ville bytte plass med den halvblinde Brede. Dette skjedde cirka 100 meter fra politikontrollen og de så selvfølgelig hva som foregikk og like selvfølgelig ble Coma Tours guttene stoppet og bedt om en forklaring. Naturlig nok hadde Brede veldig lite lyst til å eksponere det råtne øyet sitt for politimannen så han satt med et stivt blikk rettet forover bak store solbriller mens André snakket med politimannen liggende på Bredes fang gjennom vinduet på førersiden. Panikken hadde fortsatt ikke helt sluppet taket i våre to representanter så tanken på at Bredes førerkort fortsatt var gyldig så dette faktisk ikke dreide seg om noe annet enn lovlig øvelseskjøring slo dem ikke. Resten av turen satt Brede i førersetet mens André fortalte hvor veien var. Hva som var tryggest av dette og å la Andre kjøre bilen vil vi ikke spekulere i. Reaksjonen fra våre myndigheter kom et halvt år senere; 2000 i bot. Vi takker og bukker men kjørte i hvert fall fra sykkelpolitiet i rittet, med eller uten førerkort....