24 timers sykkel morro  

"Morgenstund er syre og blodsmak i munn."

Bang !!!!!!!!  og jeg var i gang med 24 timer mareritts sykling. F………. for et tempo 100 m luke etter 150 m gåre anna da? Pulsmåleren virket ikke men det var ikke så farlig da jeg kjente slagene helt opp i hårrota.

24 timer til, nei det var bare og ta det med ro og finne eget tempo. Med en dame i baktroppen så burde det bli et ok temp tenkte jeg, men så  feil så feil. (Damer er noe dritt) hun holdt jo en fart i motene som det sto respekt av. Det var bare sinnssyk sykling nedover som gjorde at jeg klarte og slenge meg foran til veksling med noen få meter, dermed var første økten over.

I depoet var det god stemning. Vi skjønte fort at pallplasering med gull og heder var ørten mil unna. Gutta hadde fått orden på kæmpen vår og det beste av alt min kjære ”god stol” sto og ventet (som altid etter en sykkeltur). Jeg tenkte jo som så at skal vi være ute i 24 timer så må vi ha det litt smuuuut. Jeg pakke derfor deretter. Fikk derfor låne en varebil av den store sorten på jobben og fylte den opp med nødvendige og unødvendige ting. Skulle tro at jeg hadde flytta ut av brakka hjemme etter som stua nå var tom for bord stoler kjøkkenbenker, kjølebokser osv.

KJELLAAAAAAAA du skal utpå om 30 min, jøsses så fort tiden gikk da, jeg er jo sliten enda var det eneste som sto i hodet mitt. Ja ja det var jo derfor vi er her så det er bare og hive seg på ramma (sykkelen altså) og tråkke i vei. Hva tror dere som skjer etter 200 m ??  jeg føler meg beglodd og ikke lenge etter hører jeg hete stønn av den ”jævelige dama” og det er ikke rumpa mi hun er på jakt etter men bakhjulet. F…. skal jeg slite med henne i 1 ½ time igjen? Menn skal sykle raskere en kvinner sa min konservative tankegang og jeg satte opp et høyere tempo, jeg kjente jo tross alt løypa nå. Heldigvis slapp hun og jeg kunne konse om sykling og ikke damer. Tro det eller ei vips så var det avløsing.

Sender takk til en gammel tante (som er i himmelen) jeg aldri har sett for den gode stolen jeg arvet.

Tiden var inne for middag og Pål hadde laget 30 kg med pasta etter beste oppskrift som var pakket porsjonsvis, så her var det bare og varme opp en gryte (vi hadde jo som sakt med kjøkkenbenk)

Hyggelig med musikk, småprat, sykkeljustering og et skikkelig avslappet miljø i målområdet. Alle var liksom kjente, kanskje ikke så rart da vi alle hadde en ting felles nemlig sykling i 24 timer.

KJELLAAAAAAAAAAA du må gjøre deg klar. Tror du jeg var klar eller, det var jo natta jo, skulle egentlig vært i køya. Der sto jeg da med hodelykt og skulle tøye og bøye litt på slitne muskler da godeste Pål kommer hylende oppe i skauen om at jeg må overta en runde før planlagt. Hel…. nå ble det fart i sakene og jeg kom meg i vekslingsboksen og la ut på nye runder. Heldigvis var ikke dama der. (Jeg har sikkert gått litt surr i rundene men det var i en av dem Pål skreik om syre nivå høyere en Eifeltårnet). Uansett sykling på trillestier med hode lykt mitt på svarte natta er ganske tøft i hvert fall når man er mutt putt aleine og det var jeg utrolig nok. Det var ikke en kjeft og se. Tankene er i hvert fall mange: Når kolliderer jeg med en elg, når kjører rett til skogs fordi farten er uansvarlig høy i mørket, kun idioter er ute nå og hvordan har den #%&#(/¤#=”¤? deler av ledelsen klart og lure meg til dette sykkel helvete.

Trur'u jeg lengta hjem eller??????

Nå blei det i hvert fall natta på meg  trodde jeg når jeg kom i mål (kun til veksling) men kroppen var for sliten til å sove. Den lenge etterlengtede søvnen endte i 3 timers ukontrollerbare rykninger. Da var det fint og tenke på at vi kun var litt over halvveis. Jipppiiiiiii.

Kl 06:00 tja mon tro hva vi skal finne på i dag. KJELLA du skal sykle snart. Planen for morgenkvisten var lagt, jeg skulle sykle. Lysten var i hvert fall på bånn og tanken på og stikke fra hele greia lå i lufta men siden dette var frivillig så kunne jeg ikke svikte like slitne Comarater. Med litt hjelp fra andre til å støtte sykkelen og en som hjalp meg med å klikke skoen inn i pedalene var jeg klar. Ble til og med plassert i riktig kjøre retning. Tut og kjør flere runder skulle noteres ned på papiret. Runden jeg syklet gikk nå på ren rutine. Morgenstund er syre og blodsmak i munn. Enda flere tanker om hvorfor i ¤/(#”¤%)”¤?&`%¤#?” er jeg med på dette.

PAUSEEEEEEEEEE. Solen er oppe og begynner og varme ødelagte kropper, deilig og sitte mer eller mindre død i godstolen. Vi har nådd en milepel, fra og med neste runde skulle vi redusere sykkeltiden. Dette ga ny inspirasjon og det var letter og motivere seg til en 6 timers sluttspurt.

Det ble en imponerende sluttspurt. Vi hadde tonnevis med krefter igjen. Pål som liksom hadde sprukket utpå natta, Arve og Brede tråkket rundetiden NED!!!!!!!!!! nei fytte helvete, jeg skulle ikke være noe dårligere.

Dårligere var heller ikke de andre lagene og grise kjørte hele tiden. Husker en stakkars syklist som var så deppa fordi han hadde sprukket og fikk en 15 runde mot normalt 11. Hadde mest lyst til å skyte'n, det var 15 min. runder jeg hadde sykla på hele tiden.

Målet ble 100 runder og vi jobbe som besatte for dette høytsvevende målet som viste seg og ikke være helt umulig. Vi lå også en runde bak laget foran. Kjempeinnsats av gutta når vi mot slutten pumpet to og to runder. Jeg fikk æren av og ta den siste runden som liksom skulle være en rolig runde p.g.a. det ikke var tid til en hel ny runde før kl var 12:00 og løpet var over. Sto ganske så spent på streken og sjekket med tidtaker hele tiden om hva klokka var og ikke minst, kanskje Pål er i nærheten. Tanken svirret rundt i mitt sinnsforvirrede hode, kanskje jeg kan klare en runde ekstra som gjør at vi kommer opp på samme runde antall som laget foran. Pål kom med tunga nedpå vesle karansen og sendte meg ut, tiden var for knapp, jeg kan bare slappe av tenkte jeg. Så skreik tidtaker: "En 13 runde nå og du er ut på en ny tellende runde". HE HE umulig. To sek. tilbaketenking på hvorfor jeg ble kåret til ”Årets jernvilje 2000” var nok til at jeg fikk en fandenivoldsk tanke på at dette skulle jeg klare. Superkreftene bare kom svevende, ”supermannen” sto i ramma hele veien til toppen, bremsene var glemt i de hasardiøse utforkjøringene og kampen mot klokka drev meg rundt.

Det ble registret ny beste tid på gamle ”RocyRider” og det på siste runden. (Denne runden skal jeg leve på lenge). Dermed kom jeg meg ut på en ny runde som gjorde at vi fikk likt antall runder som laget foran.

Plasseringsmessig hvis vi teller antall runder så kom vi på delt 4 plass, men med noen minutter bak det andre laget som vi hadde likt antall runder som ved målpassering.

ALDRI MER

Hilsen RocyRider

Kjell Petter