HOLMENKOLLRITTET 2001

Så var det på med startnummer, bunad og full tenning for så å slite seg fullstendig ut, nesten bakerst i feltet, etter å ha betalt en bunke med penger for å få lov til å starte.  Hva er galt med meg? 

Det hele startet kvelden før.  Sykkelen måtte skrapes ren etter en regnfull, gjørmetur sammen med Trond, Trond og barna forrige helg.  Ved midtnatt, etter noen stygge ord og kalde pils virket både bremser og de fleste girene så nå var jeg rimelig klar.

Lørdag morgen våknet jeg til striregn, og jeg startet å forbanne Magne som hadde lurt meg med på sykkelritt.  Men, som den mannen jeg er, rettet jeg ryggen, trakk inn magen så mye som mulig, iførte meg bunaden, kastet meg i bilen med kurs for Holmenkollen.  Humøret steg og jeg begynte faktisk å glede meg litt.

Etter startnummer-avhenting fant Magne og jeg ut at vi skulle gjøre ting litt ordentlig.  Vi skulle varme opp!  Dette er normalt sett smart, men denne gangen gav jeg litt for mye i en bratt utforbakke i pur glede over at 24. giret var med.  Våt asfalt, høy fart og krapp sving er en dårlig kombinasjon.  Resultatet ble en luftig salto over styret med påfølgende ruller midt i veibanen, samt et sinnssykt skjevt bakhjul. Bananen og snusboksen i baklomma hadde endret konsistens til det ugjenkjennelige.

Etter febrilsk oppretting av hjulet og massering av ømme kroppsdeler var vi klare for start.  Ved siden av oss dukket Johan opp og alle tre var samlet.  Startskuddet går, Johan forsvinner over gratishaugen og Magne og jeg holder sammen i et felt bestående av kvinner (+++), menn med samme kroppsfasong som oss samt en del som tilhører vår foreldregenerasjon.  Fint felt!  Her henger vi med!

Vi nådde Frognerseteren med et nødskrik og hang godt med ned til Maridalen.  Resten av turen var egentlig en lang pinsel, med unntak av de lette partiene etter Movann.  Der syklet vi fra en hel masse ryttere.  (3-4 stykker)  I oppstigningen fra Maridalen måtte Magne ta en pust i bakken(bokstavelig talt) og vi kom i mål hver for oss.

Johan sto og ventet ved mål med nyvasket sykkel og oppmuntrende tilrop.  Etter å ha konstatert at det faktisk kom syklister i mål etter oss også, samt hostet, harket og peset fra oss, var vi alle enige om at det hadde vært en fin dag.

Rittet var helt greit, selv om traseen kunne ha vært adskillig morsommere, og det kan trygt anbefales neste år.  Greit med et ritt i nærområdet som ikke har start i grålysningen.

Til slutt:  Takk Magne for at du lurte meg med på denne galskapen!!!

Magnus