En liten oppsummering av Farrisrunden 2003 fra Johan:

Et gøy løp og alt fungerte. Ros til arrangørene.

Det som ikke var så gøy, var at Johan punkterte i bakkene ned fra Skolapperåsen. Og siden han har satset på lappesaker de siste årene så var dette også utstyret for punkteringer i gårsdagens ritt. Dessverre viste det seg at å lappe slange med hender fulle av gjørme og vann over alt var en vanskelig øvelse.

Dårlige vilkår for lim... Og lettere viste seg ikke å blir ettersom hullene åpenbarte seg. I alt var det 6 hull i slangen!! Den første lappen ble satt på litt for fort og viste seg svært vanskelig og måte gjentatte ganger forsterkes og til slutt erstattes. Etter hvert tok jeg meg god tid - løpet var jo kjørt... Da en hel tube lim var oppbrukt, tilbød en eldre herremann seg å låne meg lim og lapper hvis jeg
trengte.

Jeg kom dessuten i snakk med flere hyggelige personer. Da jeg hadde fiklet med dette umulige prosjekt leeeennggeeee kom det en funksjonær bort å lurte på om jeg trengte hjelp. Jeg trodde jeg da endelig hadde klart det og takket nei. Slangen var testet å viste seg tett, men nei, for etter å ha montert hjulet på ramme, kom det plutselig enda et nytt sig av
"puhhhhh.... " "Faen"

Funksjonæren hadde sett meg hele tiden og viste hva jeg slett med. Han kunne til og med fortelle meg at han har punktert en gang. SÅ SØT! :-) Også plutselig går det et lys opp for mannen: "Det ligger en service stasjon 600 meter lenger frem, kanskje de kan hjelpe deg?" Helt utrolig!! at han ikke har klart å presse fram disse ord en time før!! Service stasjon var dessverre ikke merket i løypekart eller profilen.

Jeg rasket meg selvfølgelig ditt og fikk svært god service. De var nesten overivrig. Da jeg forlot stasjonene var jeg alle sist av alle!! Og da mener jeg absolutt alle. Også han Jan Høeg i klassen M80!!

Jeg deltok først og fremst for å få en gjennomkjøring og satset fra start av på mellomtider bare for å se om det holdt til mål. Litt dumt at jeg stivnet litt i motene etter den lange pausen.

Punkteringsårsak: litt lite luft i bak dekket. På grunn av regne, noe slitte dekk og svært sleipe forhold, valgte jeg et noe lavere lufttrykk. Dessuten sto det jo at løypa bare skulle gå på asfalt, grus og gress, men bakkene ned fra Skolapperåsen lignet mest på en røff steinrøys...