Begrunnelse for komponentvalg:

Ramme: Jeg har de siste årene kjørt en fulldempet sykkel, Cannondale Jekyll, og en hardtail Trek 8900. På hardtailen har jeg kjørt med vanlig stiv setepinne og de fjærende setepinnene Thudbuster og G-Shok. Etter å ha kjørt med dempet setepinne er det uaktuelt å kjøre med stiv setepinne for min del. Min erfaring er at den fulldempede sykkelen fungerer best når det er veldig teknisk terreng uten alt for bratte og lange stigninger, mens hardtailen med en G-Shok er å foretrekke i de aller fleste ritt. For de som kjenner traseene i Scott Cup vurderer jeg løypene på Korsvoll og Skullerud i grenseland til å favorisere en fulldempet sykkel, mens alle de andre rittene i cupen er best med hardtail og G-Shok. Ramma jeg da så etter var en hardtail.

Trek sykkelen har jeg kjørt i 4 år og denne sitter jeg meget godt på. Jeg fikk oversendt data på geometrien på denne fra USA og sammenlignet med data på Giant XtC Team som stemte svært godt overens. Sittestillingen er viktig og da jeg har fått forsikringer om at Giant ramma er stiv var valget egentlig enkelt. Carbon ramma til Giant ble ikke vurdert da en ramme som kan knuse når man tryner i skauen ikke passer inn i målsetningen om å tåle tøff behandling.

Hjul: Som mange andre har jeg hatt en drøm om å kjøre på Mavic Crossmax hjul og de var da også lenge på listen. Grunnen til at de ikke ble med til slutt var at jeg ble overbevist om at det er mulig å få enda bedre og mer slitesterke hjul ved å sette sammen komponenter selv. I tillegg er Crossmax hjulene bygd opp av spesielle felger, eiker og nav som gjør utskiftning av deler til en plage. Valget falt på Chris King nav og særlig opplysningen om at det er 96 punkter der navet tar tak i Chris King mot XTRs 16 startpunkter veide tungt. Lagrene ryktes også å være meget solide så da ble det Chris King. Felgene er Mavix X317 og eikene er DT Swiss 1.8/1.5 som er tynnere og lettere enn normalt. De tynne eikene ble akseptert etter kosestunder med boken The Bicycle Wheel på sengekanten. Disse hjulene skal etter planen være mer solide og lettere enn Mavic Crossmax SL Disc. Se oversikten over vekt og priser for mer detaljer.

Gaffel: Her var Rock Shox SID World Cup lenge på lista rett og slett fordi den er lett. Det var kun en slengbemerkning om at Manitou Skareb Super var et godt eller kanskje enda bedre alternativ som endte med at SIDen ble vippet ut av lista. Skareb har bedre torsjonsstivhet og demping og veier bare et par hundre gram mer enn SIDen. Det skal også sies her at Rock Shox manglende importør i Norge med potensielle problemer med service og levering av reservedeler ble tillagt vekt. At Skareb er mye billigere enn SIDen betydde ingenting for valget, men det var jo en hyggelig bonus.

Girsystem: Etter at jeg skiftet til SRAM på min gamle sykkel for to år siden var dette et av valgene som ikke kunne endres. Med SRAM gripshift girer jeg mye mer enn tidligere slik at jeg alltid har riktig gir. Med Shimano har jeg i noen situasjoner vegret meg for å gire i redsel for å få problemer og det vil ikke passe inn i målsetningen om optimal funksjon. Også det at SRAM kan gire over hele kassetten bak både opp og ned i en håndbevegelse er helt overlegent andre girsystemer. SRAM XO pakke for skiftere og bakgir ble derfor valgt. 

SRAMS hollowpin kjede og kassett stod også på lista en stund og jeg innrømmer at det lå litt politikk i dette valget. Jeg hater monopolister og Shimano har pumpet markedet lenge nok og kommet med sære standarder for å binde oss forbrukere til dem. Etter flere hyggelige telefonsamtaler med Aun og Ole om emnet satte jeg prinsippene halvveis til side og gikk for Shimano kassett og kjede, men valgte Race Face Next LP kramkarmer og drev. Et rent drivverk av Shimano hadde kanskje giret enda bedre, men bakdelen er octalinken som XTR opererer med som før eller siden vil få slark. Race Face krankarmene har ISIS innfestning og det ga meg muligheten til å velge et kranklager med et annet merke enn Shimano. 

Etter nye telefoner med Aun og Ole ble jeg overbevist om at sykkelen bare skulle ha to drev foran, 32T og 46T, og en kassett med 11-34 bak. Med bare to drev foran benyttes et smalere kranklager (108mm istedenfor 113mm som er standard) som trekker drevene litt nærmere krankhuset og gir en bedre kjedeføring så hele kassetten bak kan benyttes sammen med begge drevene foran. Kombinasjonen 32 og 46 foran og 11-34 bak gir det letteste giret en utveksling på mindre enn 1:1.

Bremser: I prosjektets begynnelse var det Avid Single Digit V-bremser på lista, men da funksjonen skulle prioriteres foran vekt måtte det bli skivebremser. Jeg har kjørt med Hayes skivebremser i fire år og det er helt overlegent i gjørme og våte forhold som det er nok av der jeg sykler. Hayes kunne godt solgt meg et nytt sett bremser om jeg ikke hadde blitt overbevist om at Formula B4 SL har god nok bremsekraft. Vekten totalt foran og bak på disse skivebremsene er rundt 600 gram med hendler, kalipere, slanger og skiver og det er ikke mye mer enn det letteste man får av V-bremser.

Styre/stem/lager: Her var det stort sett Ricthey WCS deler på lista, men når jeg fikk høre at styret jeg hadde valgt var i letteste laget og kunne brekke var det stopp. Mitt verste mareritt om sykling har vært å brekke styret i en utforkjøring. Jeg hadde dette marerittet i fjor og følte meg uvel i utforkjøringer helt til jeg fikk et nytt styre to uker senere. Stemen fra Ritchey var heller ikke veldig stiv så valget falt på en pakke med Extralite deler på alle disse komponentene. Det var dyrt, men det er lett og bra og passer derfor inn i målsetningen.

Sete/setepinne: Setepinnen skulle være en G-Shok da den har en uovertruffen funksjon. Selv om det er fjæring i setepinnen er det godt med litt polstring og Selle Italia SLR var det naturlige valget siden det har litt padding og "alle" kjører med det.

Pedaler: Her har det vært vurdert mye frem og tilbake og når sant skal sies er det vel ikke utenkelig at målsetningen om at ingen deler skal ønskes byttet den dagen sykkelen står ferdig ryker på pedalene. Etter å ha tryna rundt på TIME pedaler for noen år siden var de uaktuelle. (NB. Dette var ikke pga. pedalene, men SIDI skoene jeg bruker og ikke vil bytte da passformen er perfekt for meg.) Alternativene har vært velprøvde Shimano SPD, lette Speedplay eller EggBeater. Etter masse surfing på artikler med advarsler om EggBeater som  løser ut en gang i blant og dårlige klosser på Speedplay ble det dessverre enda en Shimano del på denne sykkelen. M959 er velprøvde og de fungerer upåklagelig.

Dekk og slanger: Phyton Air Light har stått på lista fra første dag og står der enda. Jeg har kjørt på disse dekkene i tre år og de funker bra i alle forhold etter min oppfatning. Nå er det jo lov å bytte dekk etter forholdene så det vil nok bli prøvet andre og ikke minst lettere alternativer som feks. Continental Twister. Jeg har kjørt med Stans NoTubes i en sesong og det fungerer perfekt og jeg vil fortsette med det. Nå er det dog en liten svakhet med kombinasjonen Stans og Phyton Air Light og det er de tynne sideveggene til Phyton. Latexvesken har problemer med å tette hull i sideveggen på dekk og på nettopp Phyton er sideveggen litt utenfor knastene så det hender at man får hull i sideveggen. Alternativet er å kjøre lette slanger og håpe at slangen ikke punkterer selv om man snitter dekket på en stein.